Daglig jerntilskudd til gravide reduserer trolig jernmangel og anemi hos gravide og kan trolig føre til færre barn som fødes med lav fødselsvekt eller for tidlig. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var hovedspørsmålet: Hva er effekten av daglige tabletter med jerntilskudd til gravide sammenlignet med placebotabletter eller ingen tilskudd.
Resultatene viser at jerntilskudd:
- reduserer muligens antallet gravide som får anemi eller som får jernmangel
- har trolig ingen effekt på dødelighet hos gravide
- har muligens ingen effekt på dødelighet hos spedbarn eller på antallet spedbarn som fødes med medfødte misdannelser
- reduserer trolig noe antallet spedbarn som fødes med lav fødselsvekt eller som fødes for tidlig
- vi vet ikke effekten av bivirkninger av jerntilskudd til gravide fordi vi har svært liten tillit til resultatet
Resultattabell
Hva skjer? | Uten jerntilskudd | Med jerntilskudd | Tillit til resultatet1 |
Anemi hos gravide Jerntilskudd reduserer muligens betydelig antallet gravide som får anemi | 74 per 1000 gravide | 22 per 1000 gravide (15 til 35)* |
![]()
Liten
|
Jernmangel hos gravide Jerntilskudd reduserer muligens betydelig antallet gravide som får jernmangel | 660 per 1000 gravide | 337 per 1000 gravide (251 til 449)* |
![]()
Liten
|
Dødelighet hos gravide Jerntilskudd har trolig ingen effekt på dødelighet hos gravide | 1 per 1000 gravide | 1 per 1000 gravide (0 til 3)* |
![]()
Middels
|
Spedbarnsdødelighet Jerntilskudd har muligens ingen effekt på dødelighet hos spedbarn | 15 per 1000 spedbarn | 15 per 1000 spedbarn (12 til 19)* |
![]()
Liten
|
Lav fødselsvekt hos barnet Jerntilskudd reduserer trolig noe antallet spedbarn som fødes med lav fødselsvekt | 61 per 1000 spedbarn | 51 per 1000 spedbarn (44 til 60)* |
![]()
Middels
|
For tidlig fødsel Jerntilskudd reduserer trolig noe antallet spedbarn som fødes for tidlig | 82 per 1000 spedbarn | 76 per 1000 spedbarn (69 til 78)* |
![]()
Middels
|
Medfødte misdannelser hos barnet Jerntilskudd har muligens ingen effekt på antallet spedbarn som fødes med medfødt sykdom | 8 per 1000 spedbarn | 7 per 1000 spedbarn (5 til 11)* |
![]()
Liten
|
Bivirkninger hos gravide Vi vet ikke effekten av bivirkninger av jerntilskudd hos gravide fordi vi har svært liten tillit til resultatet | Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til |
![]()
Svært liten
| |
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. |
Bakgrunn
Anemi er et stort folkehelseproblem som påvirker over 1,9 milliarder mennesker globalt. Gravide kvinner og barn er
mest utsatt. Rundt 30% av kvinner mellom 15 og 49 år lider av anemi. Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi,
men også folatmangel kan bidra. Spesielt utsatt er kvinner i reproduktiv alder, inkludert gravide, på grunn av lavt inntak
av næringsstoffer, blodtap under menstruasjon, økt jernbehov under graviditet og kroppens tilpasning til graviditet ved
utvidelse av blodvolumet. Anemi og jernmangel under graviditet kan føre til alvorlige problemer som økt risiko for død hos mor, tidlig fødsel, død hos nyfødte og spedbarn, lav fødselsvekt og lave jernnivåer hos babyer. Disse problemene kan også påvirke barnets hjerneutvikling og evne til å lære, samt redusere den fysiske arbeidskapasiteten som voksen. Lave hemoglobinnivåer hos gravide er spesielt knyttet til økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. For å oppdage og håndtere disse problemene, anbefaler Verdens helseorganisasjon å måle hemoglobinnivå, ferritin og andre indikatorer for jernstatus under graviditet.
Helsedirektoratet har publisert en nasjonal faglig retningslinje som gir anbefalinger til svangerskapsomsorgen om rutinemålinger av blodverdier hos gravide. I Norge skal alle gravide få målt jernnivået sitt tidlig i svangerskapet og ut fra denne målingen avgjøres det om den enkelte bør ta jerntilskudd Jern og gravide - Helsebiblioteket.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser per januar 2024, og fant 57 randomiserte studier med til sammen 48 971 gravide. I dette sammendraget har vi valgt å fokusere på oversiktsresultatene som vi mener er viktigst for norsk kontekst. Vi har ikke presentert alle resultatene for ulike målemetoder av jernmangel, men presenterer resultatene som hadde størst datagrunnlag. Vi har heller ikke presentert resultatene som omhandler effekten av jerntilskudd kombinert med folinsyre i og med at folsyretilskudd er uansett anbefalt i Norge til alle gravide og alle som prøver å bli gravide.
PICO | Hva søkte oversiktforfatterne etter? | Hva fant oversiktsforfatterne? |
Populasjon
| Gravide kvinner | Gravide kvinner fra 27 ulike land deltok i studiene. I den minste studien var det 13 gravide og i den største var det 18775 gravide. |
Tiltak og sammenligning
| Daglig jerntilskudd i form av tabletter alene eller i en kombinasjon med folsyre eller andre vitaminer og mineraler sammenlignet med placebo eller ingen tilskudd | 40 studier som så på jerntilskudd sammenlignet med placebo eller ingen tilskudd. Åtte studier så på kombinasjonen jerntilskudd og folinsyre sammenlignet med placebo eller bare folsyre. Det var også noen andre studier som så på jerntilskudd kombinert med vitaminer sammenlignet med placebo eller bare vitaminer. |
Utfall
| Utfall hos gravide var jernmangel, anemi, infeksjoner, malaria, dødelighet og bivirkninger. Utfall hos spedbarn var fødselsvekt, for-tidlig fødsel, jernmangel, dødelighet, medfødte defekter og utvikling. | Mange av studiene målte jernmangel og anemi hos gravide. Tidspunktet for måling av jernmangel og anemi var i all hovedsak fra andre trimester. Bivirkninger var målt på ulike tidspunkter. Utfall som malaria hos den gravide og utfall hos spedbarn var i mindre grad rapportert. |
Setting | Alle land og helsesettinger var relevante | Studiene var blant annet utført i Storbritannia (14 studier) og USA (8 studier). 19 studier ble utført i land med risiko for malaria. De eldste studiene var utført på 1940-tallet. |
Tillit til resultatet | Oversiktsforfatterne brukte GRADE for å vurdere tilliten til resultatene. | De fleste nedgraderingene skyldtes svakheter ved det metodologiske opplegget, eller rapporteringen av studiene. Negradering av tillit til noen av resultatene skyldtes at det var få, eller små studier. |
Systematisk oversikt
I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).
Tillit til resultatet (GRADE)
Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:
- hvor godt studiene er gjennomført
- om studiene er store nok
- om studiene er like nok
- hvor relevante studiene er
- om alle relevante studier er fanget opp
Kilde
Finkelstein JL, Cuthbert A, Weeks J, Venkatramanan S, Larvie DY, De-Regil LM, Garcia-Casal MN. Daily oral iron supplementation during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2024, Issue 8. Art. No.: CD004736. DOI: 10.1002/14651858.CD004736.pub6.
Tilgjengelig fra: Daily oral iron supplementation during pregnancy - Finkelstein, JL - 2024 | Cochrane Library
Omtalt av: Therese Kristine Dalsbø (seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse) og Kristine Berg Titlestad (professor, Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet)